Et bittelite julemirakel..

Det er ingen tvil om at det er i overkant stressende å være butikksjef i desember. Jeg sprekker blodkar hver eneste dag, og så fort en medarbeider nyser får jeg nesten hjerteattak av frykt for fravær.

I dag var en sånn dag. Med noen ørsmå hjertestans allerede i god tid før lunsj. Som ble utsatt til etter barne-tv.

Av og til kommer disse små øyeblikkene, som gjør det verdt det. Når en kjempestressa kunde forlater butikken med et smil. Ser meg i øynene, og takker meg for god hjelp. Når en lett forvirra bestemor ikke finner bilen sin, og jeg kan fortelle henne at det finnes tre forskjellige p-hus. Når en jente på fem år roper "god jul", mens hun spretter fornøyd avgårde med en ballong i hånda. Da er det så godt å være meg! Det er utrolig deilig å vite at man er med på å gjøre noens dag litt bedre.

I dag hadde vi et lite julemirakel i butikken. Mor og datter kom inn, og datter løp med en gang bort til ei dokke vi har sittende i en hylle. "Mamma, denne er det jeg ønsker meg!" Mor får lett panikk. Så sier hun til meg: "Å herlighet, jeg hadde helt glemt at hun ønsket seg den. Og nå har vi allerede kjøpt noe annet." Jeg snakket med jenta om å spare penger, og kanskje hun kunne kjøpe den en annen dag. Hun gråt og gråt. For når den satt på hylla, så kunne jo ikke nissen ha kjøpt den, og da fikk hun den ikke. Jeg tror aldri jeg har sett en unge så bunnløst fortvilet. Så lyser moren opp! "Du! Jeg har jo fått penger fra oldemor, de kan jeg bruke! Kan du få pakket inn en sånn i smug for meg?"

Himmel, jeg ble så glad! Inn på lageret og hente en dokke, så jenta ikke skulle se at den forsvant fra hylla. Full fart med silkepapir, mens moren underholdt henne i et hjørne av butikken. Pakke den fint inn, og legge den i en nøytral pose, før moren betalte uten at jenta så det.

Jenta gråt da hun sa hade til dokka. Jeg gråt sannelig en skvett, jeg også. Tanken på hvor oppriktig lykkelig den lille jenta blir, når hun åpner gaven fra oldemor. Jeg skulle så inderlig gjerne ha sett henne. Kall meg gjerne gal, men det er så GODT å få være en del av sånt. En del av andre menneskers lykke. Være med på å gjøre julen litt magisk. For en nydelig liten jente med fletter og fregner.

I morgen trenger jeg et julemirakel selv. Er dere klar over hvor inni granskauen mye jobb det er å kjøpe juletre, eller?? Mulig det er meg, men skjeggete østeuropeere i campingvogn er ikke så tillitsvekende at det gjør noe. Så skal man velge busk. Stivfrossen busk. Det er umulig å vite om den har greiner rundt hele. Vi veit jo at den ikke har greiner rundt hele, men det handler om å begrense katastrofen. Stivfrossen busk blir puttet i nettingstrømpe. Og så forventes det at JEG sleper denne stikkete ekle saken bort til bilen. Og får den inni. OG får lukket igjen baggasjen. Mmm-hm.

Så kommer man hjem. Stivfrossen busk skal ut igjen av bilen, og slepes i retning stua. Nettingstrømpa skal av, og akkurat i det den faktisk slipper taket i tretoppen, innser jeg at jeg skulle ha sagd av litt nederst på stammen. Ja, man gjør det. For da trekker det vann, og holder lenger. Okay. Busk ut igjen. Denne gangen uten strømpe, og du verden så mye bredere! Sløv sag. Utrolig sløv sag, kombinert med et håndlag min far hadde nektet å vedkjenne seg. Jeg sager og sager. Snur litt på stammen. Ja, for kanskje det er lettere fra en annen kant? Liksom? Saaaageeee. Banneordene kommer som perler på en snor. Det er kvae og barnåler overalt. Det er Bea. Og saga. Du grønne glitrende meg midt i ræva!

Treet er i hus for andre gang. Nå skal treet i foten. Den utrolig enkle juletrefoten, som selv bestemor kan bruke. Javel. Ring bestemor da. En sånn julebusk er faktisk drittung. Og den skal løftes, mens jeg sikter, og dunker, og holder det rett, og fortvila prøver å sparke bort katta som henger fra grein fire.

Der står den. Julebuska. Den er i ferd med å tine. Den ser ut som en førtiåring som begynner å bli tynn i håret. Det mangler litt hist og her, kort oppsummert. I tillegg til at den selvsagt står urovekkende skjeivt. I den superenkle foten sin.

Puh. Endelig. Men neida, for tror dere ikke dette fandens verk skal ha lys?!

Jeg trenger et mirakel. Eller en mann. Noe som vel ville gå ut på det samme.