fredag 12. november 2010

Feed me!

Litt usikker på hvor den overskriften kom fra, men jeg stod nå her og tenkte på blomster. Og så har vi jo den planta fra "Little shop of horrors" som er så sulten. Jeg føler meg litt som den av og til. Som en skrubbsulten plante som hveser "Feeeeeed me" til han som uheldigvis føler han må ta vare på den. Seymour, het han ikke det da?

Ting som ikke pleies, blir ødelagt. Det var vel egentlig tema her, tror jeg. For sånn er det. Se på bilen min, for eksempel. Aldri blitt pleiet av meg i alle fall, og nå er den straks tilkoblet respirator. Tror ikke engang det er håp om å kunne bruke den til organdonasjon. Triste saker. Men någet selvforskyldt, ettersom jeg altså aldri klarer å ta den gamle bilens behov på alvor.

Gamle vennskap har også tatt kvelden grunnet min manglende omsorg. En del var vel kanskje nødt til å dø, for man kan faktisk ikke dra med seg alle man møter videre her i livet. Men noen mennesker skulle jeg ønske jeg hadde tatt bedre vare på. De hadde utvilsomt tilført livet mitt positive sider. Så kan vi tenke at da er det bare å starte på nytt. Oppsøke, finne igjen tonen, og pleie til det blomstrer. Men er det så enkelt? Er det så enkelt å endre seg? Endre meg? For jeg er ikke noe god på sånt, jeg. Uansett om det er bil, folk eller penger det er snakk om - sunne forhold har aldri vært min sterke side. Så da bør man kanskje konsentre seg om å ta vare på de man fortsatt har igjen, heller enn å riste liv i noe annet.

Hjemme hos meg er det ikke en eneste potteplante. De har jeg gitt opp for lengst. Jeg glemmer å vanne, eller jeg vanner for mye. Jeg gidder ikke knipe av, plukke bort, og røske opp. Så nei, ingen planter hos meg. Det funker fint, både for meg og dem. Derimot har jeg en menneskerelasjon som gir meg klare potteplanteassosiasjoner. Det føles som om akkurat denne planta er i ferd med å dø. Det vil jeg ikke. Og jeg tror egentlig ikke planta har lyst til å gi opp heller. Men det er så sykt vanskelig å vite hvordan jeg kan riste den grønne dvaske veksten til liv igjen. Planter må gjødsel regelmessig. Vannes jevnlig. Generelt stelles med da, for ikke å visne. I perioder kan jeg nok gi denne planta i overkant med vann. Jeg tror ikke den i utgangspunktet står i fare for å drukne, for jeg tror den trives i fuktig klima. Samtidig er det nå engang sånn, at planter som har begynt å tørke inn, de drukner mye lettere enn friske planter. Så hvordan vite når det er nok? Jeg kan helle et glass vann ned i potta, og se om den blomstrer igjen. Gjør den det, er jo saken grei. da får den et glass, sånn nå og da. Men hvis den ikke blomstrer, hva da? Skal jeg fortsette å helle på vann, og stole på at den vil blomstre før eller siden? Eller vil alt vannet gjør vondt verre, og sørge for at jeg aldri ser de fine fargene igjen? Kan hende den trenger en periode uten vann, og at jeg bare må slippe taket i frykten for at den skal tørke inn?

Det virker kanskje som mye styr dette, for er det ikke bare å se an da? Dør den, så dør den. Da hadde den kanskje ikke så mye mer i tilføre? Joda, selvsagt kan jeg slippe taket, men jeg vil jo helst at den blomstrer igjen da. Sånn av og til. Den er ganske fantastisk når den først gjør det, så det er verdt å legge ned litt arbeid her. Dessuten liker jeg å pusle med den, jeg gjør jo det. jeg synes det er koselig, rett og slett. Det handler litt om å finne balansen. Mellom trivsel og styr. Det er neimen ikke alltid like lett. Planter kan ikke love at de skal blomstre. Det avhenger av levevilkårene. Dermed må jeg være villig til å jobbe litt for dette, uten noen garanti for resultatet. Og det er jeg. Jeg skulle bare ønske jeg hadde visst om jeg jobbet i riktig retning. Kjipt å overøse en potteplante med vann, hvis alt den trenger er fjorten dagers tørke, og litt hønsemøkk.

Sånn sett liker jeg den planta i "Little shop of horror". Den brøler når den er sulten. Den spytter ut alt den ikke liker, og krever riktig mat. Blir sikkert fryktelig slitsomt i lengden det også, jeg ser den. Så man burde kanskje beklage til de man har utsatt for den slags opp gjennom.. Men jeg spiste ingen av dem!

Nei, sunne forhold er som sagt ikke helt min greie. Kanskje jeg bare skal kjøpe meg en kaktus? Men hvor er kosen i DET, liksom?