torsdag 7. juni 2012

Lukta av syriner..



I dag kjente jeg for første gang denne sesongen lukta av syrinene. Sånn på ordentlig. Dere vet, når lukta går helt opp i hodet. helt ned i magen. Og ikke minst langt langt inn i hjertet. Jeg elsker lukta av syriner. Det har virkelig vært noe jeg har savna de siste to ukene, det å kunne nyte den. Jeg går forbi et syrinhav hver eneste dag. Jeg stopper og lukter hver eneste dag. Og i dag, endelig, i dag kunne jeg nyte.

Så hva er annerledes i dag da? Jo, det skal jeg så mer enn gjerne fortelle dere. I dag har jeg fått en påminnelse om hvor fantastisk mange fine folk jeg har i livet mitt. Jeg har fått en påminnelse om at jeg aldri er alene, og at det finnes folk som rett og slett nekter å la meg gi opp. Jeg har fått mange sånne påminnelser i det siste, men akkurat i dag snakker jeg om en flokk jenter som har kronerulla seg fram til nesten hele husleia mi. Og da den klumpen slapp taket, DA kunne jeg nyte.

Det løser ikke alt, men det løser noe. Og viktigst av alt, det gir meg trua tilbake. Det fjerner nok dritt fra skuldra mine til at jeg kan ta tilbake det fokuset jeg ønsker å ha. Jobben er ikke gjort, den må jeg gjøre selv. Kampen er ikke over, den må jeg kjempe selv. Men den skjønneste gjengen jeg vet om har gitt meg en påminnelse om at jeg er verdt å kjempe for. Ja, for når DE kjemper for meg, skulle det bare mangle om jeg ikke gjorde det selv også.

Jeg er så takknemlig for alt det gode jeg har rundt meg. Folk som bidrar der de kan, helt uoppfordret. Helt uten å kreve noe tilbake. Gode ord, små gaver, skuldre å gråte på, ører å prate til. Og nå et gigantisk bidrag til husleia. Tenk på alle de som ikke har noe. Som ikke har noen! Jeg tenker i grunnen mye på dem, når jeg kaver rundt i mørket og maner fram takknemligheten.

En dag skal jeg gi noe tilbake til alle de som ikke har noe. En dag skal det være en viktig del av min arbeidsdag, det å løfte folk opp når de er helt nederst. Og da, kjære fine flokken min, da skal dere vite at jeg aldri hadde klart å nå det målet uten dere. Hver eneste en av dere spiller en så stor rolle i det som en dag skal bli noe veldig viktig og riktig.

Nå skal dere gå ut og lukte på syrinene. Kjenne på lukta! Jeg er så glad i dere. Tusen takk.