Kong vinter meg midt i ræva!

Hørt sånn tull? Kong vinter, faktisk. Vinter er i beste fall en hoffnarr. Jada, jeg vet jeg klagde da det var høst også. Og tradisjonelt sett liker jeg vinter bedre enn høst. Men nå jobber kongen seg inn mot siste nervetråd her. Gi meg vår. Kong vår!

Det er kaldt. Sinnsvakt kaldt. Femogtjue minus kaldt. Smertegrensa til huset jeg bor i, går vel på rundt åtte. Min går på ni. Nå er det femogtjue. Jeg har sommerhus. Det er rett og slett ikke lagd for å tåle frost. Det blåser rett inn veggene, og kulda står fra alle vinduer. I går målte jeg 23,2 grader i bokhylla, og kunne ikke skjønne hvorfor jeg frøs sånn. Borte i sofaen min, der målte jeg 16,8. For der er det vinduer. For anledningen er de stappet med ulltepper, og det står pynteputer på rad og rekke, men det er liksom ikke det samme som isolasjon i veggene og vinduer nyere enn 1930-modellen.

I går var dagen da ingen biler startet. De stod overalt, gitt. Naboene banna, kollegaene kom for sent. Min bil startet så fint at. Deilig det. Når man først har brukt noen minutter på å kravle seg inn på passasjersiden, bli bestevenn med håndbrekket underveis, og trykket kneet inn i haka i et forsøk på å få beina ned forbi rattet. Men det gikk. Og bilen starta. Eneste skåret i gleden var vel da jeg oppdaget at jeg måtte skrape is. Ut igjen da, samme veien som jeg kom inn. Håndbrekket står der fortsatt, ja. Lyden på radion på full guffe i det vinterstøvlen passerer. Vel ute, er det bare å hakke av det verste, sånn at jeg har tid til å komme meg på plass igjen før jeg må dra. På'an igjen, med armer og bein, og vindusviskere som går som besatt, før jeg gjennomsvett treffer førersetet og kan sette kurs for jobb.

Jeg jobber inne. Og takke fanden og hans oldemor for det. Desverre har ikke vaktmesteren helt klart å få kontroll på varmen der inne, så i hjørnet vårt er det rimelig friskt. Kundene kan gjerne si at de synes det er deilig at det ikke er så varmt. Jada, jeg ser den. De har tross alt vinterjakker og ullhatt på seg. Men jeg kan fortelle at det skjer noe med arbeidsmoralen, i løpet åtte timer med konstante ståpupper. Og det gir en underlig trang til å snakke med dem. "Jeg lover at dere skal få ullgenser på i morgen. Og når vi kommer hjem skal vi ta en lang varm dusj, og så skal dere få på ny bh, som har varmet seg på ovnen. Ja det skal dere det!"

I går kveld frøs det jaggu et vannrør. Dermed forsvant kaldtvannet fra kjøkkenet. Ingen voldsom krise, ettersom jeg fortsatt hadde både varmt og kaldt på badet. Kaldtvannet mitt er vel mer for slush å regne nå, men man skal sette pris på det vannet man tross alt har. Det føles allikevel litt sært å ta med seg tekjelen i dusjen, for å fylle den opp. Jeg skjønner at det er samme vannet, men jeg innbilder meg allikevel at safta smaker bedre når vannet kommer fra kjøkkenkrana. Mulig det er meg. Dere kunne kanskje prøvd selv? Uansett har det altså frosset et rør, og nå er det varme her og varme der, i et forsøk på å få tint opp igjen. Vi er alle svært spent på hvor vannet spruter ut når det tiner. Vi heier på krana, vi frykter kjøkkengulvet. Akkurat nå er jeg på jobb, og frykter kjøkkengulvet mer enn noen gang.

En bitteliten kuriositet bare. Jeg kokte egg til kvelds i går. Og vanligvis, når de er ferdige, så hiver jeg jo på kaldtvannet ned i kjelen. Sånn at de skal slutte å koke, og etterhvert nå spisetemperatur. Jeg tok av kjelen, helte av vannet, og satt på krana. Nei, nettopp. Der er det jo ikke vann. Og jeg er for lat til å fly opp på badet. Så hva gjør jeg? Åpner utgangsdøra og slenger to egg ut i snøen. La jeg dem på trappa? Nei, jeg slang dem ut i snøen. To hvite glovarme egg ble slengt ut i den hvite snøhaugen utenfor. I stummende mørke. Så da ble det ikke egg til kvelds da for å si det sånn.

Jeg kan ikke begynne å beskrive hvor glad jeg er i han som ga meg det elektriske varmeteppet sitt i høst. Når isen ligger tjukk på innsiden av soveromsvinduet, tenker jeg på han. Og noen ganger på en annen da, men det er ikke det vi snakker om nå. Så da tenker jeg på han, og er tvers igjennom lykkelig for at ståpuppene får hvile noen timer før neste arbeidsdag.