All by myself..

Herlighet, så deilig. Ja, å være helt for seg selv. Milde himmel, jeg fatter ikke folk som må ha folk rundt seg 24/7. Når puster sånne da?

Jeg har hatt ungene hjemme en uke nå, og har virkelig ingen problemer med å innrømme at det var salig herlig å kjøre dem til pappa'n nå i kveld. Jada, de er kule. Og jeg elsker å ha dem her, for de fyller livet mitt med en masse greier jeg aldri ville vært foruten. Men de skravler altså i ett jævla kjør, og gjør det helt umulig å melde seg ut. Ikke engang tre minutter. Mens det er barne-tv. For de lukter det, vet dere, hvis jeg prøver å koble fra litt. I helga har vi vært på hyttetur. Jeg er syk, og trengte av og til en timeout på sofaen. Det fikk jeg, for da lekte de bare ute så lenge. Men tre ganger kom de inn akkurat i det jeg 1) fant noen peanøtter, 2) skrudde på noe jeg faktisk ville se på tv, 3) helte vin i glasset. "Mamma?" Seriøst, de lukter at nå skal hun faktisk nyte litt, og det vil de gjerne ta del i. Djiz!

Så nå sitter jeg her og bare nyter stillheten. Det vil si, det er jo ikke stille, for jeg har en fotballkamp på i bakgrunnen. Men tv'en krever fint lite av meg personlig, og det skal den ha kred for. Den står der, helt uten å geipe. Helt uten å spørre hvorfor. Helt uten å rope at den er ferdig på do. Det setter jeg enormt stor pris på akkurat nå, kjenner jeg. Ikke må jeg dele sjokoladen min med den heller, og det er faktisk et krav for å holde her i huset.

En annen ting jeg nyter akkurat nå, er at det er mai. Jeg digger mai. Det har alltid vært favorittmåneden min. Gryende sommer, masse utetid, og hele verden våkner liksom til liv igjen. Denne mai ble ikke helt sånn jeg hadde forestilt meg. Vet ikke helt hva jeg hadde forestilt meg, men det var nok ikke helt dette. Jeg tror kanskje jeg la lista. Et sted. Og at det beste ville vært å klare seg uten list. Men annerledes er ikke nødvendigvis feil. Noen ganger er annerledes aldeles perfekt. Mai er fin den, skal jeg si dere. Dessuten går vi snart inn i juni, og den entrer jeg fullstendig blotta for forventninger. Det er deilig, det.

Det aller aller beste med mai er yet to come. Eurovision! Å jada, jeg vet det. Musikken er grusom, det koster vanvittig mye penger, og vår kjære Didrik har ikke en isbits sjanse i helvete. Men stemningen dere, den kan virkelig ikke beskrives. Ja, for vi skal jo dit. Selvsagt skal vi se det live. Det er jo i Norge, for pokker! La meg forklare hva JEG elsker med dette sirkuset. Først og fremst at det er noe bare vi to gjør. Bestevennen og jeg. Dette er vår greie. Vi ser den norske finalen i Spektrum hvert år, bare vi, og vi koser oss like glugg ihjel hver gang. Og så handler det selvsagt om de andre som er til stede. Ikke artistene nødvendigvis, men publikum. Himmel, dette er jo de homofile skrullenes store nasjonalparade. I love it! Dette er gjengen som veit å lage show, og vi følger som regel bedre med på sidemannen enn på sceneshowet. Helt fantastisk! Så jeg gleder meg vilt. En helaften med den som betyr mest for meg av alle. Middag ute, alkolholsmugling, kaos, skruller med fjærboa, timesvis i dokø, og forhåpentligvis fengende musikk. Ikke bra musikk, det kan vi ikke forvente. Men noe der vi kan gaule med på refrenget, selv om vi ikke er så stø i balkansk. OPA!

Men det som vel egentlig var tema her (dere skjønner hvorfor jeg aldri kan skrive bok, ja..?), var hvor deilig det er å ha huset for seg selv. Jeg kan virkelig ikke forestille meg å skulle bo sammen med noen igjen. Gi opp stillheten. Ja, for all del, jeg skal ikke leke at det av og til ikke kunne vært hyggelig å være noen noe, men sånt må man kunne få til uten å ha felles adresse, altså. "En dag treffer du en du ikke vil leve uten". Hyggelig det, men det betyr jo ikke at han trenger å bo her. Flere barn? Nei takk. Jeg liker å være mamma på deltid, og kunne ikke forestille meg å ha en til, som jeg ikke bare kan shippe til pappa'n annenhver uke. Når skal jeg puste da? Sånn på ordentlig? Nei, kom ikke her og invader oksygentanken min, gitt.

Kjølig mailuft, stille og klart. Nå begynner sannelig Cougar Town, og ingen kan lukte at jeg er i ferd med å helle litt vin i glasset. Og om bare få dager: Festaften. Jotakk, jeg trives godt all by myself.