Jeg har aldri vært noen stor brusdrikker. Ikke sånn egentlig. Brus har hørt helgen til. Man venter til freddan, liksom. Favoritten har i mange år vært Pepsi Max. Det bobler sånn passe, og jeg liker ettersmaken. Jeg er nok ingen stor utforsker på brusfronten, og har holdt meg til den jeg vet at funker.
Så dukket det opp reklame for en ny brus. Jeg tror det var i november i fjor. Og jeg skjønte umiddelbart at dette var en brus jeg fort kunne finne på å prøve. Større bobler, klarere farge, og friskere smak! Umulig å motstå, så jeg meldte meg på et nyhetsbrev. På mail og sms kunne jeg lese om denne nye brusen. Og jo mer jeg leste, jo mer fristende ble den. Jeg så bilder, leste beskrivelser, og kunne nesten kjenne smaken i munnen.
Dette var nok ikke en brus for fredagsbruk, nei. Dette var en brus jeg gjerne kunne smake på hver dag. Ikke tømme flaska nødvendigvis, men smake litt. Ta noen slurker uka gjennom, og så virkelig nyte en halvannenliter i helga. Helt annerledes enn de brusvanene jeg hadde hatt fram til nå.
Den nye brusen var ikke på markedet enda, så jeg holdt meg til Pepsi Max. I helga. Alt var som det pleide. Bare at hver gang jeg drakk Pepsi Max, drømte jeg om å smake på noe helt nytt. Så etterhvert ble det mindre og mindre brus. Det ga meg ingenting lenger. Det som før var en god greie, ble bare tamt og kjedelig. Og en konstant påminnelse om at det snart ville dukke opp noe bedre. Sugerør og isbiter var liksom ikke helt samme festen lenger, for det var ikke helt dette jeg hadde lyst på. Sitronskiva som hadde vært så god, ble i grunnen bare litt i veien.
Tida gikk, og den går jammen fortsatt. Nyhetsbrevene kommer ikke like ofte, og det er kanskje grenser for hvor lenge man kan promotere et produkt uten å kunne tilby den faktiske varen. Men jeg drar fram bildene og beskrivelsene med ujevne mellomrom, og gleder meg like hjertelig. Til noe så enkelt som en ny brus. Som jeg ikke engang kan vite om jeg liker smaken på.
I dag, en helt vanlig tirsdag, gjorde jeg en oppdagelse. Jeg fikk besøk på jobb. Som så mange ganger før. Av en som vet hva jeg liker. Så jeg fikk Melkerull og Pepsi Max. Eller, jeg fikk i alle fall tilbudet. Ja, for jeg takka nei. Til brusen. "Vet du, jeg tror heller jeg venter.." svarte jeg. Ingen i hele verden vet hva jeg venter på. Det vet jeg ikke selv engang. Men jeg tror på reklamen. Som lover meg større bobler og friskere smak. Så får det gå som det går. Ingen som har daua av noen uker uten brus.
Så hva har vi lært i dag? At man lett takker nei til melk, når det er champagne man har lyst på.
4 kommentarer:
Pepsi Max har også vært favoritten min de siste årene. Men med all reklamen om syreangrep på tennene, forsøker jeg å være litt mere bevisst på hva jeg drikker, og kutte ned på all brusen.
Samtidig som jeg drikker mindre brus, peker nåla på vekta nedover! Hey, det er vel ingen dårlig bi-effekt? Med mindre brus, blir det også mindre snoop.
Mens jeg skriver nå, sitter jeg og sipper på en Carlsberg. Og med den følger det med snoop også. Jaja, what can I say, I'm only human! Skååål! :)
Jeg oppfattet ikke 4 sånn med en gang, og ble overlykkelig over å ha mottatt min første drapstrussel.
Dette handler nok mer om valg og muligheter, enn om brus. Sånn egentlig. Men jeg kombinerer mer enn gjerne Carlsberg og snop med den nye brusen, merker jeg. Alle gode ting er vel fortsatt tre..;)
Jeg prøver å slutte å le her, men det var litt vrient. Ja, neida... jo for jeg myser jo mer enn gjerne litt mellom boblene og tenker mitt. Visst gjør jeg det. Og i de tankene er det i hvert fall ingen drapstrusler.
Snipp snapp snute, liksom. Jeg håper jo å slippe unna syreskader. Det får være grenser!
Legg inn en kommentar