Neida, det er jo ikke nytt. Jeg prøvde det i fjor også. Forskjellen er at i år skal jeg gjennomføre.
Nytt år, nye muligheter. Det er en stund siden en jeg kjenner sa dette til meg. I kveld minnet han meg på det, og jeg tenkte at det er egentlig et veldig godt utgangspunkt. Hvorfor ikke tenke litt på akkurat det? Ikke at man skal bli så sunn og slank og rik, men at dette året er helt nytt og inneholder faktisk en hel del nye muligheter. Jeg skal jammen bli flinkere til å benytte meg av dem.
Jeg er alt for glad i det trygge hjemmet mitt. Dette året må jeg ut. Ja, ikke at jeg blir husløs, men jeg må bli flinkere til å benytte de mulighetene som er utenfor husets fire vegger. Annenhver helg er jeg alene hjemme, og det er de helgene som nå skal utnyttes bedre. Hver måned bør en av de barnefrie helgene inneholde noe annet enn jobb, sofa og bestevenninne.
Først ut er en tur til Bergen. Der har jeg flere gode venner, en virkelig god gammel venn, og en splitter ny venn. Alle disse skal oppsøkes i løpet av den helgen, og det i seg selv gir jo enda flere nye muligheter. Gamle vennskap pleies, og helt nye vennskap vil forhåpentligvis gro sterkere. At enkelte ikke er så glad i å treffe nye mennesker, og dermed vurderer å avbestille flybilletten tre ganger i døgnet, det skal ikke stoppe meg. For det er jo et helt nytt år. Fullt av nye muligheter. Hvis vi bare oppsøker dem.
Neste prosjekt er en sosial greie med jobben, som jeg har hoppet bukk over i de årene jeg har jobbet der. Vel, i år blir jeg med! Og ikke nok med det, jeg har jammen tenkt til å ha det morro mens jeg er der.
Vinterferie med familien i varme strøk vil, om ikke annet, gi meg muligheten til å gå barbeint i sanda. Høre bølger, og kjenne lukta av saltvannet som kommer med ettermiddagsbrisen. Jeg gleder meg.
Heldigvis har jeg venninner som ikke er som de skal. Derfor er neste post på programmet å grave fram nedoverskiene igjen. Etter åtte år. Og la meg understreke at jeg var ufattelig dårlig for åtte år siden også. Men jeg hiver meg med, og så får jeg heller dø i forsøket. "Turid og Bea på slalom skulle stå, så ramla de av heisen - ingen veit hvor de er nå.."
Når det nesten er vår, og jeg virkelig er møkklei vinteren, da kommer de. Hele bøtteballetten fra Lukket Avdeling. Da skal det drikkes, skravles, og skumsoppes langt ut i de små timer. De er en sånn flokk man kan be selv om man vet at man ikke har stoler nok. De bryr seg ikke om sånt, de ler og klemmer uansett. Fine flokken min.
Ser du? Ser du hvordan jeg griper tak i de nye mulighetene dette året bærer med seg? Jeg vet at det er mange flere helger å fylle, men jeg garaterer at minst EN av de helgene jeg har planlagt så langt, vil åpne muligheten for en fin helg senere i år. Det gjelder bare å gripe den. Hva har jeg å tape?
En ting vet jeg om 2009. Når dette året er slutt, skal jeg ikke lure på hvor det ble av. Og jeg skal ikke måtte leve med vissheten om at det som kunne blitt, aldri ble. Fordi jeg ikke grep muligheten.
